|
Garbus Fru Pigalopp
har ikke de påkrevede TO utstillingsresultater og dessuten kom søknaden
avlsrådet i hende etter foreskrevet frist, så da så!
Så vidt vi har kunnet finne ut krever ingen andre raseklubber innen
fuglehundverden to utstillingsresultater, bortsett fra Norsk Puddel Klubb.
Som ett av bare to weimaranerkull født i år hos medlemmer
av klubben, og det første noensinne under høyfjellspremiert
tispe, anbefales altså dette kullet IKKE p.g.a. utstillingskrav
og formaliteter! At hannhunden er internasjonal utstillingschampion med
jaktpremieringer fra USA, Irland og Skottland veier heller ikke opp for
dette.
Saksbehandlingen:
Norsk Weimaraner Klubb oppfordret oppdretter og hannhundeier til å
fremskaffe underlagsmateriale i form av stamtavler, HD-dokumentasjon,
jaktprøvekritikker, utstillingskritikker, mentalanalyserapporter
m.m. På dette tidspunktet visste de allerede at den ordinære
fristen var oversittet, men uansett skulle materialet inn! Dette forholdet
beklages tross alt i svarbrevet, men uansett dokumenterer de elendig saksbehandling
i slike saker. Så ble tispeeier lovet et svar innen gitt tidsfrist,
men denne ble glatt oversittet uten at ny beskjed ble gitt. Stor arbeidsbyrde
i avlsrådet med to valpekull på ett år?
Viktig for oppdrettere:
å finne optimale valpekjøpere
Avlsrådets anbefaling av valpekullet er viktig for oss som har raser
som hører til raseklubber som har denne ordningen. En potensiell
valpekjøper kontakter naturligvis raseklubben som et første
skritt på veien til anskaffelse av valp. De råd og tips han
eller hun får der veier naturligvis tungt, og derfor er det viktig
at disse er objektive, basert på vedtatte mål for rasens utvikling
og ikke er preget av personlige motsetninger eller usikker habilitet.
Weimaraneren, novise
i en tøff verden
Weimaraneren er definert som en stående fuglehund, hjemmehørende
i FCI gruppe 7. I Norge medfører dette at våre bruksprøver
er noe annerledes enn i andre land i Europa. Bare her konkurrerer våre
hunder på prøver mot alle de andre rasene, også de
engelske stående fuglehundene. Den mest krevende arenaen for våre
hunder å oppnå premiering, er uten tvil høyfjellsprøvene.
Her kreves det en jaktlyst, uttrykt gjennom søksvidde, -fart og
-intensitet, som ligger langt over hva våre hunder møter
på prøver i andre land eller f.eks. på skogsfuglprøver.
Galt eller riktig? Dette er vi gjerne med og diskuterer, men til vår
"dauan dag" vil vi hevde at en premiering på en slik prøve
dokumenterer at hunden har jaktlige egenskaper som vil være et sterkt,
positivt bidrag til rasen. For vi jobber jo alle for at weimaraneren skal
bli en god jaktkompis for den nordiske jeger? Vår påstand
er at dersom vi får fram flere individer som har premieringsverdige
jaktegenskaper på høyfjellet, og avler på disse, vil
dette medføre at den gjennomsnittlige kvaliteten heves. Dette er
resonnementet som ligger til grunn for bl.a. opprettelsen av Olympiatoppen
og andre investeringer samfunnet har gjort i toppidretten. Toppen drar
bredden med seg!
Avslaget:
Norsk Weimaraner Klubbs leder, som også er leder av avlsrådet
konkluderer slik:
"Etter nøye vurdering har avlsrådet kommet til at
denne kombinasjonen IKKE kan anbefales. Følgende er lagt til grunn
for avgjørelsen: Tispa kvalifiserer ikke for avlslisten (Utstillingsresultater,
forf.. anm) og kan kun vise til ett bruksresultat. Vi kan heller ikke
se at tispa er startet på flere prøver enn den ene det fremvises
premiering for. Vi mener at dette da ikke veier tungt nok til å
kunne gjøre et unntak fra avlskravet til tross for hannhundens
kvaliteter. I tillegg kommer at søknad ble mottatt etter at parring
var gjennomført. Reglene sier at begrunnet søknad skal være
avlsrådet i hende senest to måneder før forventet løpetid"
Mange jegere, blant dem Zsazsas eier Jonas Persson, har ett mål
med å starte sin gode jakthund på jaktprøver - å
få den premiert. Zsazsa oppnådde dette på sin første
prøve, og dermed avsluttet eieren prøvekarrieren siden målet
var nådd. Jakten i skog og fjell i Sälen fortsatte. Avlsrådets
argument forsterker vår mistanke om manglende erfaring med jakt
og jaktprøver hos rådets medlemmer.
Historisk sett er
det trolig bare Garbus Fru Pigalopp og hennes kullbror Garbus Pompel som
har oppnådd høyfjellspremiering blant de korthårede
weimaranerene i Norge. Deres mor, NV`03 Scuba`s First Lady of Finlandia
er den eneste som har 2. AK på lavland i tillegg til skogspremieringer.
I alle andre raseklubber tror vi at dette blodet ville blitt nøye
forvaltet som det sterke bidraget det kan være til fremgang for
rasen. At denne slekta ikke finner behag hos Norsk Weimaraner Klubb beklager
vi sterkt.
Følgende spørsmål
melder seg: Har dagens NWK livets rett om målet er at weimaraneren
skal forbedres som jakthund eller er ressursene så begrenset at
vi burde søke nødhavn hos en større klubb? Videre
lurer vi på om FKF er den rette tilknytningen for NWK så lenge
klubben handler som den gjør.
Sälen / Nannestad:
Jonas Persson / Stein V. Leidal
|