Forfatter er hundeinstruktøren og journalisten Marianne Røhme. -Interessen for apportering kom med vår første kontinentale jakthund, en weimaraner som vi anskaffet oss i 1999, sier Røhme. Jeg ble snart bitt av basillen. Det viste seg også at rasen hadde gode anlegg for alle typer apportering, både i vann og på land. Apporttrening er dressur av hund der målet er å trene opp gode ettersøkshunder fram mot høstens jakt, i tillegg til at det er en egen sport sommerstid for oss, fortsetter hun.
- Vi trener tre apportøvelser med stående fuglehunder. Ved gjennomføringen av den ene øvelsen skal hunden svømme ut for å hente en død måke som kastes i vannet, mens den andre øvelsen går ut på at hunden skal søke over et avgrenset område på 50x50 meter og apportere dødt vilt som er lagt ut. Den siste øvelsen går ut på at den ferdige utlærte hunden, i løs tilstand, skal følge et 200 meter langt luktspor der et menneske har gått og slept en død rype etter seg. Ved sporslutt legger sporleggeren igjen rypa. Når hunden kommer fram hit skal den hente rypa og bringe den tilbake til sin eier. Sporene legges vanligvis fra en skogsbilvei og innover i skogen, forteller hun.
Apportering inngår også i flere andre former for hundesport, både innen lydighetskonkurranser, i brukshundsporten og for redningshundene er apport sentralt. Marianne Røhme erfarte etter en tid at prinsippene for innlæring var de samme, uansettt disiplin, men hun fant ingen god, oppdatert litteratur som dekket emnet. Hun bestemte seg derfor til å skrive boka hun savnet, og som skulle være nyttig for alle innen hundesportens forskjellige disipliner.
- Særlig innen jegermiljøene
er det mye gammeldags tankegods når det gjelder innlæring
av apport. Forskjellige former for tvangsapport kjennetegnes ved at hunden
påføres smerte eller ubehag under innlæringen, og dette
er rett og slett unødvendig, slår Røhme fast.
- Nyere metoder som stammer fra lydighetsmiljøet er både
bedre og mer humane, og disse preges av at all innlæring er lystbetonet.
Mange ser på apporten som et nødvendig onde, i og med at
den kreves for at man skal oppnå premiering på mange typer
fuglehundprøver.
- Vi bør imidlertid ta denne disiplinen mer allvorlig, siden det
nå snakkes om påbud av tilgang til godkjent ettersøkshund
også for småviltjegere, og vi ser jo hvordan jakten er utsatt
for press fra sterke grupper. Derfor må vi gjøre alt vi kan
for at utøvelsen av all jakt er mest mulig human, og her er apporten
viktig, sier Marianne Røhme.
 |
 |
Boka kan du bestille her: www.hundelitteratur.no
Forfatteren kan du besøke her: www.garbu.net
Mer om weimaraneren finner du her: www.norweim.org
Norges ledende debattforum for fuglehundinteresserte
er : www.fuglehunder.no
Interessert i hund generellt? Norsk
Kennel Klubb
