Under treningen fredag høstet vi mange hyggelige lovord om hundene våre, men i selskap med flere NM-vinnere, både på lavland, skog og høyfjell, var det ikke til å legge skjul på at vi til tider satt med en følelse av å drive en litt annen idrett enn de fleste andre. Og attpå til hadde ikke münsterländerne møtt opp! På forhånd hadde vi nemlig, halvt på spøk blitt enige om at målsettningen måtte bli å slå dem, så nå så sisteplassen temmelig uungåelig ut.

Første slipp

Tilbake til Rikkes første slipp lørdag morgen. Begge hundene startet i bra fart, men etter ett par minutter frontkolliderte de så det ljomet. Begge var preget av dette, men pointeren ikke mer enn at den i liggende stand få minutter etter spikret ett kull med rapphøns midt ute på det digre jordet. Rikke var da opptatt i skogkanten hvor vi hadde hatt fasan dagen før. Jeg kalte henne greit inn, og sammen så vi hvordan pointer og fører i samarbeid reiste kullet, og en fugl ble felt. Godkjent fuglearbeid, uten reis. Apporten var OK, og så slapp vi igjen.

Rikke som en rakett til setet, og mens hun utreder, overbevist om at pointeren ikke gjorde dette grundig nok, flakser en gjenligger til værs mellom bena på den ene dommeren.

- SITT, RIKKE, SITT!! Heldigvis dumper hun i bakken, og etter et nikk fra dommerne kan vi fortsette. Dette gjorde godt for jaktlysten. I fin fart og med god reviering fortsetter Rikke, men så melder pointer-føreren om ny stand. Jeg kobler igjen, ny treg reis, felling og lynrask apport. Etter at vi igjen kunne slippe, gikk tiden alt for fort, jeg VILLE ha fugl, men dessverre ropte dommerne "kobling" før vi lyktes.

Regler som NM høyfjell

JEGER CUP bedømmes med det samme reglementet som brukes under NM lag høyfjell. Det vil si at det gis poeng for en rekke momenter, som jaktlyst, fart o.s.v., men også viltfinnerevnen og fuglebehandlingen blir vurdert. Forskjellen på et slipp med og et uten fugl blir dermed stor. I tillegg blir det trukket poeng dersom du f.eks. blir slått i fugl, eller hunden begår grove feil. Dersom hunden din ramper, mens makker har hatt ett eller flere fuglearbeider, er det ikke uvanlig å havne på minus! Alle skalaer går fra 0 til 10 poeng.

For sitt første slipp fikk Rikke 6 poeng, og jeg syntes vel at debuten hadde gått sånn passelig.

Andre slipp - Hans Simensen får sitt ønske oppfylt

Etter lunsj skulle Rikke igjen ut i første slipp, denne gang mot KV Ed. Skytter Hans Simensen, selv dommer, oppdretter og eier av bl.a. Vestfjorddalens Famous sa før slippet: - Nå vil jeg se en weimaraner i stand! - Skal bli, repliserte jeg eplekjekt. Jeg følte at Rikke var passelig tent, og krysset fingrene for at vi skulle lykkes. Terje og Kent Pedersen gav gode råd før start; de hadde sett en rapphøne slå ned i terrenget, og heldigvis var nedslagsfeltet innenfor det området dommerne pekte ut. Makker hadde samme informasjon, så det ble rene kappløpet. Begge hundene markerte kraftig på stedet, men ingen situasjon. Videre. Over jordet og inn i neste skogholt. Begge hunden går som f..., og forsvinner rundt kollen. Jeg ser vorsteheren i stand, og speider etter Rikke for å få koblet henne. Da roper den ene dommeren at weimaraneren også står. - Hvor? roper jeg. Jeg kommer over til den andre siden og ser henne i fin stand ut i mot jordet. - Stand! gauler jeg til dommeren med armen i været, 10 sekunder etter at jeg selv har fått beskjed om det samme! Rikke og Ed står for hver sin fugl med omtrent 10 meter i mellom seg!

Heldigvis hadde vi to dommere og to skyttere. Disse fordelte seg på de to ekvipasjene, og "hovedommer" Per Olai talte ned fra tre, og vi kommanderte reis. Rikke kastet seg frem. Få meter foran henne skyter en rapphøne mot himmelen, bare for å bli innhentet av glohett bly fra skytterens hagle. Fuglen formelig eksploderer foran Rikke, og hun tar et par nølende skritt mot den. Jeg ser at hun er i ferd med å sprekke, og roper "apport" Denne utføres dermed litt kjapt, men fuglesituasjonen godkjennes, også for vorsteheren.

Når vi slipper igjen, søker Rikke som jeg aldri før har sett en weimaraner gjøre det. Hun går i en enorm fart, og dekker åpne områder med god reviering og høyt hode. Vorsteheren kommer litt bakpå, men er mer systematisk. Så er det nytt skogholt. Det meldes stand på vorsteheren, og i det jeg kommer til, ser jeg Rikke komme inn i feil vind og et rapphønskull støkkes. Begge er, som dommeren sa det, tilfredsstillende rolige. Rikke jager videre, og det samme gjentar seg med singel fugl før vi får beskjed om kobling.

Utrolig artig å møte partiet igjen! Så mye skryt og gratulasjoner har jeg aldri opplevet å få på weimaranerens vegne, og dette publikumet visste hva de snakket om! Rikke fikk 25 poeng for slippet, mens KV Ed fikk velfortjente 27.

Theo mot norgesmesteren

I sitt siste slipp skulle Theo ut mot norgesmesteren, ES Cash. Terje bestemte seg for å ta skogkanten på det enorme jordet de skulle slippe på, mens engelsk setteren tok for seg "vidda"

Omtrent midt i slippet kunne vi tilskuerne beundre den engelske i stand midt ute på ordet, sikkert 700 - 800 meter ute. Fører løper til, og rapphønskull letter før han kommer helt frem. Det skytes. Omtrent samtidig hører jeg Terje rope "SITT" inne i skogen, og jeg forbereder meg på et skudd som aldri kommer. - Hva var dette? Svaret får vi ved slippets slutt, Theo stod for en bekkasin, ingen hadde fortalt ham at denne fuglen ikke er tellende på lavland!

I slippets siste del får vi en ren oppvisning i søk i åpent terreng av norgesmesteren. Det var rett og slett enormt det han viste oss, men dessverre ikke mere fugl. 31 poeng til Cash, 5 til Theo. Dermed sitter vi med 42 poeng, og kan spent følge de resterende slippene for å se om vi kan unngå sisteplassen.

Spenningen holder seg helt til kvelden. Arrangørene fra Jeger, Hund og Våpen bestemmer at dommerne ikke skal røpe noe, i og med at det er jevn kniving om så og si alle plassene.

Når de endelig synes at de har holdt oss lenge nok på pinebenken, viser det seg at vi nok havnet sist, men det var slett ikke mange poeng som skilte. Hadde bare Theos bekkasin vært en rapphøne...

Korthår vorsteh vant, 1 poeng foran engelsk setter. Gratulerer til vinnerne!

Resten husker jeg ikke, men jeg kan snart lese om det i Jeger, Hund og Våpen!

JEGER CUP

Arrangeres hvert år av bladet Jeger, Hund og Våpen.

Bedømmes etter reglene for NM lag høyfjell.

Hver raseklubb representeres av sine to antatt beste ekvipasjer.

Ble i år arrangert ved Krokstad Herrgård i Säffle i Sverige

Er en utrolig fin opplevelse å få være med på!