Løp!
- Du skjønner, ingen av kullet trykker før tredje gangen vi finner dem, forklarte Oliver Zügel hesblesende som svar på vårt spørsmål om hvorfor f... han stormet av gårde på denne måten. Jaktet vi ikke med stående fuglehund?, og hjemmefra er vi er jo vant til at det er hunden som skal stå for løpingen!
Ekvipasjen Oliver Zugel og den korthårede weinmaraneren Legends Mani v. d. Reiteralm overrasket virkelig oss nordboere da vi startet opp jaktdagen nær Alconchel de la Estrella som ligger omtrent to timers kjøring øst for Madrid.

Snø hjemme

Vi skriver slutten av oktober, og hjemme i Nannestad har det første snøfallet kommet. I La Mancha er det imidlertid tett oppunder 20 grader når vi gjespende går ut av bilen i åttetiden. En smilende duo møter oss; Anselmo og Daniel, et far- og sønnlag er viltvoktere for området. De ustråler vennlig imøtekommenhet når vi blir indrodusert, og de er fulle av spørsmål omkring jakt og viltpleie i "Noruega".

Vidunderlig vakkert
I bakgrunnen: Ett kritthvitt kloster på en irrgrønn ås, over oss: Tre kongeørner i majestetisk flukt, nede til høyre: en olivenlund, i fantasien: en kontinental fuglehund som jakter som på fjellet hjemme, i neseborene: en gjennomtrengende duft fra de ville rosmarinbuskene som dekker bakken slik røsslyngen gjør det hjemme, i virkeligheten: ei knallhard økt med løping i terrenget, som for øvrig er dekket av splinter av skifer og kvarts.
Det knaser i bakken hver gang vi setter foten ned, og vi tenker med gru på hvordan dette virker på hundens poter. Hvorfor bruker de ikke potesokker? Vi stiller spørsmålet, og får til svar at dette må hunden tåle, ellers har den ikke noe på jakt å gjøre!
Over: SPESIALISTER: - Daniel, Oliver med Mani og Anselmo. Fire spesialister på "Red-legged Partridge" i La Mancha
  
Over: SMERGEL! - Bakken er dekket av oppbrukket skifer. Knalltøft for potene.
Over: VAKKERT! - På åsen bak oss troner et kritthvitt Fransiscanerkloster
   
Ekstremt lett fugl.
Ville, rødebeinte rapphøns uten innslag av utsatt fugl er antakelig et av europas mest krevende, og sjeldne viltslag for oss som elsker jakt over stående fuglehund. Arten finnes kun i små forekomster i Frankrike, på Korsika og altså her, i det nord-østre Spania. I England og USA er det satt ut store antall av oppdrettede fugler, men de oppviser en helt annen adferd enn de viltlevende slektningene i Spania.
Skal man sammenligne med noe hjemmefra, blir flokker med fjellrype det nærmeste denne jegeren kommer. Kullene med rødbeint rapphøns tar til vingene før man kommer på skuddhold ni av ti ganger, og så må man rett og slett følge etter, og trette dem ut inntil noen av dem trykker tilstrekkelig til at hunden kan gjennomføre fuglearbeidet, og man kan felle. Oliver advarte om dette før vi reiste nedover, men vi tenkte omtrent som så: - lette fugler har vel alle opplevet, kan umulig være verre enn ryper etter snøfall?
Over: Rosmarinbusker avløses av olivenlund som avløses av åkerland. Ikke akkurat norsk høyfjell!
   
Men det var det!
Aldri har undertegnede løpt så mye under fuglejakt med hund. Første oppflukt av et kull skjedde på over 200 meters hold. Deretter satte vi av gårde etter kullet, for så å støkke dem nok en gang, nå litt nærmere.
- Pokker, de trykker jo ikke i det hele tatt, tenkte jeg med sleggeslag i tinningen og blodsmak i kjeften tredje gangen vi nærmet oss kullet. Denne gangen gikk det imidlertid bedre. Weimaraneren stod, og ingen fugler gikk opp i det vi kom fram til hunden.
- Nå har vi en sjanse, gispet Oliver mens han ladde hagla og ba om reising i samme slengen. En singel fugl i lufta, og så bommer skytteren! Resten av kullet har forduftet.
- De har løpt, sier Oliver, og så gjør vi det samme, igjen. Etter å ha tilbakelagt et drygt stykke bortover den rosmarinkledte skråningen, innser vi at fuglene vant denne trefningen, nøyaktig slik vindmøllene alltid triumferte over den stolte ridder i Cervantes` klassiker.
Over: STAND: - Mani står mot et kratt. På den andre siden smatt en hare ut!
Over: STAND: - Denne gangen er det , eller rettere sagt har det nylig vært, fugl. Nok en gang har de "rødbente" lurt oss og hunden.
   
Tørke
Det har omtrent ikke regnet i denne delen av Spania siden tidlig på våren, og så langt vi kan se, er alle fuglene vi får på vingene voksne. Under lunsjen, mesterlig tilbredt av far og sønn, viltvokterne Anselmo og Daniel, diskuteres dette temaet livlig med de to andre som deler terrenget med Oliver - de har heller ikke sett kyllinger. Kanskje rapphønsen har mislyktes totalt med kyllingproduksjonen, og bør vi i så fall i det hele tatt jakte?
Dette var en meget interessant diskusjon for oss, med til dels forutinntatte holdninger om spanjolenes forhold til vilt, og dyr som helhet.
- Disse menneskene dyrker tyrefektning, og så sitter de her og bekymrer seg for noen skarve høns, var tanker som slo oss.
Over: TØRT! - Nærmest brunsvidd landskap etter den tørreste høsten i manns minne, høsten 2005
   
Stand på stand
Etter lunsj er bikkja virkelig på hugget. Han går godt, og jeg tenker i mitt stille sinn at - endelig lar vi ham få lov til å slå ut og gjøre seg ferdig. Mani tar snart ny stand, denne gangen inn mot et buskas. Reisingskommando lyder, og som svar på hundens avanse piler en hare ut fra tryggheten i det grønne. Hunden respekterer, og Oliver feller haren med et enkelt skudd. Apporten er det ingenting å si på. Det varer ikke lenge før han står igjen, men enda en gang tar kullet til vingene før vi kommer på skyteavstand og kan be om reis. Vi drikker mer vann og løper etter…
Over: BYTTET: - Det ble med en harepus for oss, men jegerne på naboterrenget hadde vært heldigere, og felte dette knippet rødbente rapphøns for sin korthårede vorsteh.
PS: En uke etter hjemkomsten ringte Oliver og kunne fortelle at jakten i terrenget var stengt for sesongen. Dette skyldtes totalt feilslått kyllingproduksjon på grunn av tørken.
   
FAKTA:
FAKTA:
Rødbeint rapphøns, Alectoris rufa, rypestor villhøns som finnes i store deler av kontinentale Europa, samt på de britiske øyer. Disse bestandene stammer imidlertid hovedsaklig fra utsatt fugl. Allerede på slutten av 1700-tallet begynte man å sette ut oppdrettet fugl for jakt i Suffolk i Storbritannia. Disse var avlet opp etter fugl innfanget i Frankrike. De eneste stedene det i dag er gjenværende ville populasjoner uten innblanding av andre rapphønstyper, er i La Mancha, på Korsika og i små, isolerte lommer i Frankrike.

Jakt i Spania.
I nord, betraktet som rikmannssport på private områder, til dels på utsatt og halvtamt vilt.
I sør mer utbredt i brede lag, historisk nødvendig for fattigfolks livsopphold. Mest kjent er harejakt med myndehunder (lure coursing) og forskjellig jakt på vakteler. Vaktlene trekker mellom Sør-Spania og Marokko.
Det tilbys jakt for utlendinger og lokale til en relativt høy pris, men da på utsatt fugl. Menigmanns jakt som vi kjenner den i Norge er det nesten slutt på.


La Mancha. Region nord-øst i Spania. Svært karrig, nesten ørkenaktig område, kjent fra Cervantes klassiker "Don Quiote". Meget godt vindistrikt som nå utfordrer Rioja.

 

Tilbake til arkiv

Home