Foran oss søker weimaranertispa "Babben", i store sveip. Hun rekker akkurat å komme ut av syne før vi ser henne igjen litt lenger framme. Babben arbeider intensivt og selvsikkert. Hun bruker ikke unødvendig med tid på gamle seter, men arbeider seg raskt framover i terrenget.
Weimaraneren går for å være en glimrende apportør og en av spesialistene på skogsfugljakt. Søket er trangere enn hos de engelske rasene. I tillegg er weimaraneren gjerne mer kontaktsøkende, noe som kan være en fordel på skogen.
Det er trivelig å gå bak Nicke Niklasson og to av hundene hans, Asti og Babben, og se hvordan de arbeider seg gjennom terrenget. Asti og Babben - mor og datter på henholdsvis ni og fem år - er to av totalt tre svenske weimaranere som har oppnådd jaktchampionat, og det er ikke ofte en får se slike hunder i aksjon på nært hold

Hundetrening viktigst

- Det er ikke alltid like tett med fugl i området. Det hender vi kan gå lenge uten en eneste fuglesituasjon, men vanligvis kommer vi hjem med et utvalg i sekken. For oss er det imidlertid ikke fangsten som er det viktigste. Vi er mest ute for å trene hundene! sier Nicke Niklasson, som har leid jaktterreng utenfor Jörn i Nord-Sverige sammen med jaktkompis Leif Lundberg.
Babben står! Det piper i standindikatoren. Niklasson tar børsa av skuldra, går behersket fram til hunden og gir reisingsordre.
Babben kaster seg fram og ei jerpe letter fra tretoppen. Niklasson står forundret og ser etter den.
- Denne kunne jeg tatt. Jeg hadde forventet at en storfugl skulle lette fra bakken og var ikke forberedt på at det skulle sitte noe i toppen av treet! sier han og rister på hodet.
Babben sendes ut i nytt søk….

Gråhund i los

Molly, Leif Lundbergs tre år gamle weimaranertispe, halser med ett.
Da vi startet jaktdagen, valgte Lundberg og Niklasson å skille lag. Lundberg og Molly skulle ta området til høyre for oss. Vi har ikke hørt skudd ennå, men at Molly arbeider er det ingen tvil om.
- Elg? lurer jeg.
- Nei, det var nok fugl hun gikk etter. Losen pleier å vare lenger når hun finner elg, svarer Niklasson.

Allsidig rase

Losen klinger igjen, og denne gangen vedvarer den. Vi stopper opp og Niklasson kaller inn Babben. Losen bøyer av og kommer rett mot oss, stadig nærmere. Det braser i kvister. I Nord-Sverige er det både ulv og bjørn. Elg er en ting å få i fanget, bjørn er noe annet.
Jeg velger derfor å gi meg tilkjenne, med tilstrekkelig volum til at hva-det-nå-enn-er som kommer imot oss, skifter retning.
Lundberg er ikke helt fornøyd med elgjagingen til Molly. I Tyskland derimot, rasens hjemland, blir dens allsidighet høyt verdsatt. Her blir weimaraneren brukt på både fugl-, villsvin- og kløvdyrjakt. Lundberg holder seg til fuglejakta og noe ettersøk på elg, men alt til sin tid, mener han.
Molly derimot er ikke så opptatt av hva en skal jakte og når. Hun tar gjerne den tyske varianten: Man går på jakt og feller det man kommer over!

Babben best i dag

Bortsett fra de fuglene vi selv støkket, kom vi over 12 skogsfugl på vår knappe tre timers jakt.
- Fuglene satt så lett i dag at de nesten reiste ved lyden fra standindikatoren! sier Niklasson når vi møtes ved bilen igjen.
Begynnende løvfelling utpekes som synderen….
Dagen i forveien skjøt Niklasson og Lundberg hver sin rype, som i motsetning til storfugl og orre trykker godt.
Det uvante med Nord-Sverige er at en kan finne flotte liryper midt i svarteste granskogen. En skogsfugljakt her er vel så mye en jakt på ryper som storfugl og orrfugl.

Fra adel til allmennhet

Opprinnelig var det kun adelige i Tyskland som fikk holde og drive avl på weimaraneren. Etter hvert ble rasen også tilgjengelig for allmenheten og til slutt også for oss utenfor Tyskland
I dag finnes det rundt 200 hunder i Norge og omtrent det dobbelte i Sverige.
Som fuglehund har weimaraneren sitt største fortrinn i skogen, der en ønsker et litt trangere søk enn på fjellet eller i lavlandsterreng. Her har også flere hunder gått til premiering på prøve de siste årene.
Også på jaktprøver i lavlandsterreng har enkelte klart å hevde seg. På høyfjell finnes det derimot ikke mange premieringer. Dette kommer av at søksbredden og intensiteten vanligvis blir for liten når store, åpne flater skal søkes av.
Dette betyr ikke at weimaraneren ikke egner seg til rypejakt.
Ønsker du å kjøpe weimaraner for jakt, bør du undersøke godt på forhånd. Spredningen i hundenes egenskaper og prestasjoner er stor. Sjekk hvordan foreldre og øvrige slektninger har gjort det på jaktprøver. Kanskje du også kan være med oppdretteren på jakt eller trening og se med egne øyne hvordan hundene hans/hennes går?
Når du kjøper valp, gjør du gjerne en investering for 10-12 år. Forarbeidet kan derfor aldri bli for godt. Det er bedre å slite ut en oppdretter med spørsmål enn å ende opp med et kjøp du i ettertid ikke blir fornøyd med. Lykke til!