En ny mail tikket inn i slutten av januar -06:
Kjære
Shadow.
Jeg lover
på tro og ære at jeg skal bli bedre å skyte. Du viser
til tider eminente takter, og jeg er enig at det var min feil at vi
ikke fikk flere fugler. Du hadde noen råe stander i ”Kroken”
og sekunderingene dine gjorde meg varm om hjertet. For å gi deg
litt pepper tilbake, den mishandlingen du driver på med under
apport er ikke akseptabel. Ei heller den jaktturen hvor du oppdaget
store mengder lemen, selv om du nok gikk lei av all bomskytingen min.
Ellers var det jo litt dumt at du tråkket over så tidlig
i jakta, men jeg er glad for at du nå er friskmeldt.
Ærbødige
hilsninger fra
Ørjan, din jaktkompis
Til høyre: Shadow sover, i frustrasjon over Ørjans skyteferdigheter? (foto: privat)
Dette er sakset fra en mail fra Ørjan 24. november 2004:
"Fredagen tok han
sin første stand, og de som overhørte den stolte "far"
ble nok engstelige. "June, June, kom ut å se!" "Han
står!" For de uinvidde hørtes det sikkert ut som noe
"koffert". Men Shadow sto på rypevinge! Som en
påle, med en fot opptrekt, som om han aldri hadde gjort annet. Det
var stort"
