Tekst: Stein Leidal
Foto: Anci Niklasson, Scuba`s kennel
I løpet av uken vi var på Öland, startet vi hundene på tre jaktprøver. Torsdag var det särskilt prov, mens lørdag og søndag var det ordinarie prov. Prøvene gikk i forskjellige terreng, henholdsvis sør og nord på den langstrakte øya. Felles for terrengene var imidlertid at det var uvanlig lite fugl, men desto mer hare, kanin og rådyr.
På torsdag var Rikke den eneste med tellende fuglearbeid, mens Ida var en av flere som ble diskvalifisert etter å ha forfulgt hare. Rikkes situasjon begynte med stand ved et vannfylt dike. Etter reisingsordre hoppet hun over diket og festet ny stand. Ny reisingsordre, og nå ble det tydelig at hun begynte å nøste opp i sporet etter en løpende fasan. Etter å ha fulgt sporet 40 - 50 meter gikk en fasanhøne endelig opp, og Rikke satte seg på tilrop. Fører, skytter og dommer ble stående igjen på den andre siden av diket. Med en noe rask avlevering av viltet under den avsluttende kast-apporten, anså dommer Beskow at prestasjonen fortjente karakteren 5. Sammenholdt med Rikkes tidligere oppnådde 10 poeng på spor og 8 på vannapport holdt dette til en 2. premie AK.
Lørdag var første dag av SWeiKs ordinære prøve i Wannborga. Ida gjorde denne dagen en hederlig innsats, men kom dessverre ikke i fugl. Det gjorde heller ikke Rikke, men hun var nærme å få tellende "hare-arbeide". Hadde Stein kommandert "sitt" da haren gikk etter at Rikke hadde stått for den, og ikke "Nei, stopp ditt XXXYYZZ!!!" kunne situasjonen i følge de svenske reglene ha gitt tellende resultat. Noe merkelig for oss, men slik er nå engang reglene! Nå ble det heller "takk for i dag" fra dommer Nicke Niklasson p.g.a. Rikkes harejakt.
Søndag, dag to av prøven. Ida er igjen tidlig ute og Stein synes hun går riktig fint! Terrenget er tett bevokst med einer, tornebusker og diverse trær, så oversikten er dårlig. Publikum ser imidlertid godt, og de ser haren som spretter ut foran oss. Idas intense søk er altså fokusert på å finne sporet, og så snart hun finner det, loser hun en kort stund før hun kommer på innkalling. Losen var imidlertid lang nok for dommer Beskow, "takk for i dag!"
Rikkes første slipp er sammen med halvsøsteren Isa, og de går begge i stor fart og med meget høy intensitet. Revieringen i stubben var nok noe åpen, for Isa er uheldig og støkker et kull rapphøns i et område begge hundene hadde vært over.
Like etter står Rikke mot hekken som omkranser jordet. Etter at skytter og dommer har kommet til, ber Stein om reis. Rikke kaster seg gjennom hekken, og over steingjerdet bak. Ny stand på grusvegen. Ny reisingsordre, og denne gangen går hun tvers igjennom både steingjerdet og hekken på den andre siden. Der satt fasan-hanen, som tar til vingene. Rikke er, som dommeren sa det "tilfredsstillende rolig" i oppflukten, men gikk nok noen meter etter.
I sitt neste slipp var det nok en gang Rikke mot Isa, men ingen av dem lykkes med å finne fugl, men går fremdeles meget bra. Finne fugl gjorde forsåvidt heller ingen andre, bortsett fra en Griffon Korthals som gikk etter en fasan omtrent til neste kirkesogn. Det var forøvrig første gang vi så en slik hund på prøve, og den jaktet ganske trivelig.
Så var det igjen tid for kast-apport. Dommeren kaster da ut et vilt, i dette tilfellet en fasan, og i det viltet er i lufta, avfyres ett hagleskudd av skytteren, som også står ved siden av oss. I stedet for å avvente apport-kommando, gikk dessverre Rikke i skuddet, og dermed ble karakteren nok en gang "5"
En ny 2. premie altså, men igjen prøvens eneste premiering. Det var imidlertid flere gode hunder å se. Rikkes halvsøstre Isa og Carma, begge døtre av Babben, var det periodevis en fryd å se arbeide. Hundene i eliteklassen imponerte ikke.
