AV STEIN LEIDAL
Fredag kveld møttes weimaranereiere fra fjern (Flekkefjord) og nær (Romedal) på Krokkoia ved Grispurkemyra i Romedal almenning. Dog ikke helt uten viderverdigheter og feilnavigeringer, men til slutt var alle på plass. Mørke, tåke, speilglatte skogsbilveier og dårlig mobildekning får ta sin del av skylden for at enkelte tilbakela unødig mange kilometer og timer på veien før de fikk "landkjenning"
Vel framme på koia vanket det "Erter, kjøtt og Flesk" og hundeprat til sengetid og vel så det. Kjempestas å se igjen valpene jeg en gang hadde i kassa, og like gøy å treffe eierne og høre om deres erfaringer så langt. Litt spesielt var det å treffe igjen tre kullbrødre fra Zeta-kullet, midt i den verste puberteten. Dermed dreide mye av praten seg naturlig nok om grensesetting og lederskap - i tillegg til masse og riktig ros og kos. Hannweimaranere i denne alderen kan være en håndfull!
| Oppe fra venstre: Martin og Mythos, Tom med Ruff og Tira. Nede fra venstre: Dino og Ann Birgit, Hero og Rudi, Slaven og Noah, Fryd, Aina og Rikke og Jo med Dounkel lengst til høyre. |
Lørdag morgen bar det til skogs. Tom hadde planlagt turer for begge dager, og med alle vindretninger i mente. Værgudene var så definitivt med oss - knall sol fra blå himmel og vestlig bris sørget for gode vitringsforhold. At mildværet hadde sørget for at vi i tillegg kunne fryde oss over snøfritt terreng var som krem på kaka.
Vi slapp hundene to og to, som på høyfjellsprøve. Enkelte unghunder hadde tydelig godt av denne treningen - det tok litt tid før fokuset ble rettet fra makker til vilt. Og viltkontakter hadde vi. Både orrfugl og storfugl måtte på vingene etter å ha blitt forstyrret av ivrige weimaranere. Dessverre ble det ingen komplette fuglesituasjoner ut av det, uflaks og lite erfaring med vanskelig senhøstfugl medvirket til dette. "Det var ingen fugl, det var en B-52" (amerikansk bombefly) sa Slaven etter at han og Noah hadde støkket en tiur!
Lørdag kveld serverte TA (Teknisk Arrangør: Svingen Jakt & Pumper) elggryte av ny- og selvskutt kalv fra dagens terreng med rødvin til taktfast akklamasjon og jubel. Den var god!
Deretter var det tid for en oppsummering av dagen for de enkelte ekvipasjer, samt planlegging av morgendagen. Skjemt og moro ble det sannelig også tid til innen Aina informerte om at det var leggetid!
Søndag morgen var det ut igjen. Nytt terreng, men dessverre ikke så mye fugl som på lørdag. To orrhaner i lufta ble beholdningen.
Imidlertid var det stor fremgang å se hos både hunder og førere. Både fart, intensitet og jaktlyst så ut til å ha økt over natten. Førerne hadde tydeligvis tatt til seg tilbakemeldingene fra dagen før så det var riktig moro å se dem i aksjon! Fra tilskuer til egen hunds forsøksvise jakt til samkjørt jaktekvipasje over natten!
Stor takk til dere som tok turen denne helgen, det er kjempeviktig for meg som oppdretter å få se hundene i aksjon på denne måten. En bedre tilbakemelding på om jeg er inne på et riktig spor eller famler i blinde kan jeg ikke få.
En minst like stor takk til Tom og Aina Stenberg som tok initiativet og gjennomførte samlingen praktisk.
Jeg tror jeg har flere med meg når jeg ønsker meg tilbake til Romedal!
| Til høyre: Mythos og Martin. En erfaren ekvispasje på skogen allerede, men kanskje de fikk med seg ett og annet nyttig tips allikevel? |
