|
Styret i NWK
presenterer på klubbens hjemmesider et brev de hevder "informerer
om de faktiske forhold" omkring den mye omtalte Brevigprøven
08 og dennes etterspill. Mye i brevet er korrekt, og på disse punktene
bekreftes faktisk mine påstander! Nedenfor gjengis styrets brev
i sin helhet. Samme tekst ble forøvrig sendt et annet medlem som
ga uttrykk for bekymring for klubbens handlemåte. Gjenbruk er en
god ting.
|
Styrets
brev til klubbens medlemmer, fra klubbens hjemmesider, sitat:
Styret informerer
Norsk Weimaraner Klubb har fått flere henvendelser fra medlemmer
i klubben vedrørende artikkelen "Ugreie weimaranere"
på Kennel Garbus hjemmeside der han gir sin begrunnelse for
utmelding av klubben. Styret tar beskyldningene i denne artikkelen
meget alvorlig. Av hensyn til alle de involverte og for å
få ro rundt denne saken velger vi nå å informere
om de faktiske forhold.
I etterkant
av apportprøven NWK avholdt på Brevig i juni 2008,
kom en e-post fra Stein Leidal, innehaver av Kennel Garbu. Stein
Leidal, som selv ikke hadde startet og heller ikke hadde vært
på stedet, kunne fortelle styret at det hadde startet aggressive
weimaranere på prøven. Styrets nestleder, Eva Pedersen,
tok kontakt med NKKs representant og dommerne ved prøven,
men ingen hadde verken hørt eller sett noe til den angivelige
episoden. NKKs representant hadde heller ikke mottatt noen klager.
Videre ble to av tre navngitte personer som Stein Leidal henviste
til i sin e-post kontaktet. De kunne bekrefte at noe hadde skjedd
på prøven. En weimaranerhann hadde knurret mot en annen
hannhund og en annen weimaranerhann hadde vist uønsket adferd
mot en annen hund. Ingen av de som styret kontaktet, ville sende
inn klage på hundene det gjaldt. Det er heller ikke kommet
formell klage til prøveledelsen eller styret fra andre deltakere
eller tilstedeværende i etterkant av prøven.
Det ble også
tatt kontakt med eierne av de aktuelle hundene og NWK forhørte
seg i tillegg om det kunne finnes flere vitner til det som skulle
ha hendt. Det har ikke lykkes å frembringe vitner som ønsker
å kommentere saken. Det eneste vi oppnådde var tvert
imot positiv omtale om hundene fra folk som kjenner dem fra andre
sammenhenger. Eier av hannhunden som beskyldes for å ha bitt
sin eier ved en tidligere prøve benekter også dette
på det sterkeste. Styret konkluderer derfor med at dette må
kalles rykter når ingen har vært villige til å
kommentere eller gå videre med saken i ettertid. NWK finner
det dermed ikke bevist at hundene har oppført seg på
en klandreverdig måte. Dette dreier seg altså ikke om
"dokumentert aggressiv adferd" slik Stein Leidal hevder.
Å gå til sanksjoner som utestengelse og stryking av
avlslista er en svært alvorlig ting som ikke gjøres
uten tilstrekkelige bevis og pålitelig dokumentasjon. Dette
er helt i tråd med Norsk Kennel Klubs regler for disiplinærsaker
som vi har forholdt oss til hele veien i denne saken. Styret avsluttet
derfor saken i oktober 2008 og svarbrev ble skrevet til Stein Leidal.
Saksbehandlingstiden hadde av ulike årsaker trukket ut, noe
som ble beklaget. Dessverre ble brevet ytterligere forsinket pga
diverse sykdom, men slikt er man jo ikke herre over.
Styret vil
imidlertid understreke at klubben tar gemyttet til rasen svært
alvorlig. På 1970-tallet hadde den norske weimaraneren et
til dels mye skarpere gemytt enn hva den har i dag. Det var ikke
noe unormalt i det sett i forhold til rasens hjemland Tyskland,
men dette var ikke noe vi ønsket i Norge. Man begynte derfor
å bli mer og mer bevisst på avlshundenes gemytt og fra
og med 1997 ble kravet om mentaltest tatt med i avlskriteriene.
Alle hunder på avlslisten har således bestått
karaktertest eller funksjonsanalyse. Dette gjelder også de
to hannhundene det refereres til i Leidals artikkel. De oppfyller
også alle andre krav til å stå på listen.
Når Stein Leidal i sin artikkel mener at styret vender denne
saken til en personalsak, så er bakgrunnen for
dette en klage styret mottok fra eieren av den ene hannhunden. Leidals
opptreden overfor eieren opplevdes som meget utrivelig og urettmessig.
Eier synes videre det er trist og uheldig at det spres usannheter
av medlemmer i NWK, noe som er uheldig for klubben og skaper et
dårlig miljø blant medlemmene. Styret tok klagen til
følge og konkluderte med at det er sterkt beklagelig hvis
et medlem opptrer på en slik måte overfor andre at det
oppfattes som ubehagelig og truende. I ytterste konsekvens kan dette
skade klubbens og rasens anseelse, noe som bryter med NWKs vedtekter
§ 4 og 6.
Avslutningsvis
vil vi understreke at vi ønsker et åpent og trivelig
miljø hvor alle er velkomne i Norsk Weimaraner Klubb. Er
du uenig i noe, misfornøyd eller har spørsmål
av et eller annet slag, så ta kontakt med styre, avlsråd
eller jaktutvalg. Vi er her for dere medlemmer og gjør så
godt vi kan så langt tid og krefter rekker.
Enebakk,
16.02.09
For Styret
Trude Wikstrøm
Leder
- sitat slutt.
|
Hendelsene
Styrets leder skriver
vedrørende vitnene som var villige til å fortelle styret
hva de hadde opplevd: " Videre ble to av tre navngitte personer
som Stein Leidal henviste til i sin e-post kontaktet. De kunne bekrefte
at noe hadde skjedd på prøven. En weimaranerhann hadde knurret
mot en annen hannhund og en annen weimaranerhann hadde vist uønsket
adferd mot en annen hund", sitat slutt. Videre: "Styret
konkluderer derfor med at dette må kalles rykter når ingen
har vært villige til å kommentere eller gå videre med
saken i ettertid. NWK finner det dermed ikke bevist at hundene har oppført
seg på en klandreverdig måte. Dette dreier seg altså
ikke om "dokumentert aggressiv adferd" slik Stein Leidal hevder",
sitat slutt.
Javel nei? Vitneutsagn
fra to personer, noe som til daglig ligger til grunn for fellende dommer
i norske rettssaler, tilfredsstiller ikke Norsk Weimaraner Klubbs krav
til dokumentasjon? Og "ingen har vært villige til å
kommentere"? Hallo?? Jeg vil i tillegg nevne at det styret her
omtaler som knurring mot en annen hannhund ble opplevd som et overfall
av denne hundens eier. I ettertid har denne personen bekreftet hendelsesforløpet,
og at han fortalte styret det samme. Attpå til var weimaraneren
løs, og eier har derved forbrutt seg mot båndtvangsbestemmelsene.
Dette ble rapportert telefonisk til styret, men hendelsen fremstilles
altså som knurring. Her er det på sin plass med tre prikker
,
og styret har i beste fall et forklaringsproblem!
Etterspillet
Det er helt riktig
at jeg både sendte mail til styret, og ringte eieren av en av hundene.
Omstendighetene rundt, og formålet med disse kontaktene skriver
jeg om i min begrunnelse
for utmelding av NWK. Det er sikkert tilfeldig at det utelukkende
er hannhund-eierens versjon av telefonsamtalen - heisann, vedkommende
sitter forresten i styret og deltok i behandlingen - som danner grunnlag
for det brevet jeg omsider mottok fra klubben. Jeg registrerer med beklagelse
at en velment henvendelse rundt en hund jeg kjenner godt, til et menneske
jeg trodde jeg kjente godt, kan oppfattes som et personlig angrep av grusomste
type. Dessuten blir jeg beskyldt for ryktespredning når jeg informerer
de personene som eier den hunden eventuelle rykter handler om. Dette blir
normalt ansett som et forsøk på å stoppe rykter. Ikke
rart at det blir krig i verden!
I mailen oppfordret
jeg styret til å granske saken, og om nødvendig ta grep for
å vise at NWK tar rasens dårlige rykte på alvor. Det
jeg imidlertid fikk svar på var ikke min henvendelse, som styret
skriver: "Styret avsluttet derfor saken i oktober 2008 og svarbrev
ble skrevet til Stein Leidal" sitat slutt. Jeg fikk et brev som
var resultatet av styrebehandlingen av innklagingen av min oppførsel
på telefon overfor eieren av den ene hannhunden! Omkring min henvendelse
skriver man at ingen formell protest var levert inn, og at ingen hadde
hatt noe negativt å bemerke!
|
Oppsummering
av de faktiske forhold:
-
Uønsket atferd av minst en, muligens to, hannweimaranere
fant sted under Brevigprøven 08
-
Eier av den ene hunden forbrøt seg mot båndtvangsbestemmelsene
-
Juridisk holdbar dokumentasjon av de påståtte forholdene
forligger
-
Styrets behandling av saken er i beste tilfelle amatørmessig,
i verste tilfelle feig og preget av personlige motsetninger
-
Begge hunder anbefales for avl av NWK, og besitter dermed i følge
raseklubben verdifulle egenskaper så vel gemyttmessig, bruksmessig
(jaktlig) og eksteriørt som vil bidra til fremgang for rasen
-
Styret konkluderer med at siden ingen formell protest til NKK er
innlevert, er alt i sin skjønneste orden, og rasen er stadig
i fremgang. Stein Leidal, derimot, er slem som ringer en bekjent
som startet hund og forteller om hva andre prøvedeltakere
opplevde fra dennes hund og snakket om under prøven, og derfor
må han refses.
|
Jeg har
hele tiden beklaget at ingen formell protest ble sendt NKK, men jeg kan
forstå at enkelte kan oppleve det som belastende å levere
inn protest. Den samme forståelsen har jeg ikke for klubbens nåværende
styres handlemåte. De er de fremste tillitsvalgte i weimaranerens
offisielle forvaltningsorgan i Norge. Dermed påligger det dem et
helt annet ansvar enn en tilfeldig prøvedeltaker. De vedgår
i sitt brev på klubbens hjemmeside at hendelsene fant sted, og dokumentasjon
på dette har de mottatt gjennom beretninger fra to uavhengige personer
som var til stede. Likevel gjemmer de seg bak en prøvedeltaker
som ikke ønsket å pådra seg oppmerksomheten en formell
protest medfører! De velger den enkle utveien, å refse undertegnede
for angivelig å ha fornærmet en av "deres egne"
på telefon. Snakk om ènkilde-saksbehandling! Beskrivelsen
av gemyttproblemer på 70-tallet lyder plutselig så hult i
mine ører!
Med
dette har jeg sagt mitt, både i denne saken, og når det gjelder
Norsk Weimaraner Klubb.
|