Styret informerer?

Styret i NWK presenterer på klubbens hjemmesider et brev de hevder "informerer om de faktiske forhold" omkring den mye omtalte Brevigprøven 08 og dennes etterspill. Mye i brevet er korrekt, og på disse punktene bekreftes faktisk mine påstander! Nedenfor gjengis styrets brev i sin helhet. Samme tekst ble forøvrig sendt et annet medlem som ga uttrykk for bekymring for klubbens handlemåte. Gjenbruk er en god ting.

Styrets brev til klubbens medlemmer, fra klubbens hjemmesider, sitat:

Styret informerer
Norsk Weimaraner Klubb har fått flere henvendelser fra medlemmer i klubben vedrørende artikkelen "Ugreie weimaranere" på Kennel Garbus hjemmeside der han gir sin begrunnelse for utmelding av klubben. Styret tar beskyldningene i denne artikkelen meget alvorlig. Av hensyn til alle de involverte og for å få ro rundt denne saken velger vi nå å informere om de faktiske forhold.

I etterkant av apportprøven NWK avholdt på Brevig i juni 2008, kom en e-post fra Stein Leidal, innehaver av Kennel Garbu. Stein Leidal, som selv ikke hadde startet og heller ikke hadde vært på stedet, kunne fortelle styret at det hadde startet aggressive weimaranere på prøven. Styrets nestleder, Eva Pedersen, tok kontakt med NKKs representant og dommerne ved prøven, men ingen hadde verken hørt eller sett noe til den angivelige episoden. NKKs representant hadde heller ikke mottatt noen klager. Videre ble to av tre navngitte personer som Stein Leidal henviste til i sin e-post kontaktet. De kunne bekrefte at noe hadde skjedd på prøven. En weimaranerhann hadde knurret mot en annen hannhund og en annen weimaranerhann hadde vist uønsket adferd mot en annen hund. Ingen av de som styret kontaktet, ville sende inn klage på hundene det gjaldt. Det er heller ikke kommet formell klage til prøveledelsen eller styret fra andre deltakere eller tilstedeværende i etterkant av prøven.

Det ble også tatt kontakt med eierne av de aktuelle hundene og NWK forhørte seg i tillegg om det kunne finnes flere vitner til det som skulle ha hendt. Det har ikke lykkes å frembringe vitner som ønsker å kommentere saken. Det eneste vi oppnådde var tvert imot positiv omtale om hundene fra folk som kjenner dem fra andre sammenhenger. Eier av hannhunden som beskyldes for å ha bitt sin eier ved en tidligere prøve benekter også dette på det sterkeste. Styret konkluderer derfor med at dette må kalles rykter når ingen har vært villige til å kommentere eller gå videre med saken i ettertid. NWK finner det dermed ikke bevist at hundene har oppført seg på en klandreverdig måte. Dette dreier seg altså ikke om "dokumentert aggressiv adferd" slik Stein Leidal hevder. Å gå til sanksjoner som utestengelse og stryking av avlslista er en svært alvorlig ting som ikke gjøres uten tilstrekkelige bevis og pålitelig dokumentasjon. Dette er helt i tråd med Norsk Kennel Klubs regler for disiplinærsaker som vi har forholdt oss til hele veien i denne saken. Styret avsluttet derfor saken i oktober 2008 og svarbrev ble skrevet til Stein Leidal. Saksbehandlingstiden hadde av ulike årsaker trukket ut, noe som ble beklaget. Dessverre ble brevet ytterligere forsinket pga diverse sykdom, men slikt er man jo ikke herre over.

Styret vil imidlertid understreke at klubben tar gemyttet til rasen svært alvorlig. På 1970-tallet hadde den norske weimaraneren et til dels mye skarpere gemytt enn hva den har i dag. Det var ikke noe unormalt i det sett i forhold til rasens hjemland Tyskland, men dette var ikke noe vi ønsket i Norge. Man begynte derfor å bli mer og mer bevisst på avlshundenes gemytt og fra og med 1997 ble kravet om mentaltest tatt med i avlskriteriene. Alle hunder på avlslisten har således bestått karaktertest eller funksjonsanalyse. Dette gjelder også de to hannhundene det refereres til i Leidals artikkel. De oppfyller også alle andre krav til å stå på listen.

Når Stein Leidal i sin artikkel mener at styret vender denne saken til en ”personalsak”, så er bakgrunnen for dette en klage styret mottok fra eieren av den ene hannhunden. Leidals opptreden overfor eieren opplevdes som meget utrivelig og urettmessig. Eier synes videre det er trist og uheldig at det spres usannheter av medlemmer i NWK, noe som er uheldig for klubben og skaper et dårlig miljø blant medlemmene. Styret tok klagen til følge og konkluderte med at det er sterkt beklagelig hvis et medlem opptrer på en slik måte overfor andre at det oppfattes som ubehagelig og truende. I ytterste konsekvens kan dette skade klubbens og rasens anseelse, noe som bryter med NWKs vedtekter § 4 og 6.

Avslutningsvis vil vi understreke at vi ønsker et åpent og trivelig miljø hvor alle er velkomne i Norsk Weimaraner Klubb. Er du uenig i noe, misfornøyd eller har spørsmål av et eller annet slag, så ta kontakt med styre, avlsråd eller jaktutvalg. Vi er her for dere medlemmer og gjør så godt vi kan så langt tid og krefter rekker.

Enebakk, 16.02.09
For Styret
Trude Wikstrøm
Leder

- sitat slutt.

Hendelsene

Styrets leder skriver vedrørende vitnene som var villige til å fortelle styret hva de hadde opplevd: " Videre ble to av tre navngitte personer som Stein Leidal henviste til i sin e-post kontaktet. De kunne bekrefte at noe hadde skjedd på prøven. En weimaranerhann hadde knurret mot en annen hannhund og en annen weimaranerhann hadde vist uønsket adferd mot en annen hund", sitat slutt. Videre: "Styret konkluderer derfor med at dette må kalles rykter når ingen har vært villige til å kommentere eller gå videre med saken i ettertid. NWK finner det dermed ikke bevist at hundene har oppført seg på en klandreverdig måte. Dette dreier seg altså ikke om "dokumentert aggressiv adferd" slik Stein Leidal hevder", sitat slutt.

Javel nei? Vitneutsagn fra to personer, noe som til daglig ligger til grunn for fellende dommer i norske rettssaler, tilfredsstiller ikke Norsk Weimaraner Klubbs krav til dokumentasjon? Og "ingen har vært villige til å kommentere"? Hallo?? Jeg vil i tillegg nevne at det styret her omtaler som knurring mot en annen hannhund ble opplevd som et overfall av denne hundens eier. I ettertid har denne personen bekreftet hendelsesforløpet, og at han fortalte styret det samme. Attpå til var weimaraneren løs, og eier har derved forbrutt seg mot båndtvangsbestemmelsene. Dette ble rapportert telefonisk til styret, men hendelsen fremstilles altså som knurring. Her er det på sin plass med tre prikker…, og styret har i beste fall et forklaringsproblem!

Etterspillet

Det er helt riktig at jeg både sendte mail til styret, og ringte eieren av en av hundene. Omstendighetene rundt, og formålet med disse kontaktene skriver jeg om i min begrunnelse for utmelding av NWK. Det er sikkert tilfeldig at det utelukkende er hannhund-eierens versjon av telefonsamtalen - heisann, vedkommende sitter forresten i styret og deltok i behandlingen - som danner grunnlag for det brevet jeg omsider mottok fra klubben. Jeg registrerer med beklagelse at en velment henvendelse rundt en hund jeg kjenner godt, til et menneske jeg trodde jeg kjente godt, kan oppfattes som et personlig angrep av grusomste type. Dessuten blir jeg beskyldt for ryktespredning når jeg informerer de personene som eier den hunden eventuelle rykter handler om. Dette blir normalt ansett som et forsøk på å stoppe rykter. Ikke rart at det blir krig i verden!

I mailen oppfordret jeg styret til å granske saken, og om nødvendig ta grep for å vise at NWK tar rasens dårlige rykte på alvor. Det jeg imidlertid fikk svar på var ikke min henvendelse, som styret skriver: "Styret avsluttet derfor saken i oktober 2008 og svarbrev ble skrevet til Stein Leidal" sitat slutt. Jeg fikk et brev som var resultatet av styrebehandlingen av innklagingen av min oppførsel på telefon overfor eieren av den ene hannhunden! Omkring min henvendelse skriver man at ingen formell protest var levert inn, og at ingen hadde hatt noe negativt å bemerke!

Oppsummering av de faktiske forhold:

- Uønsket atferd av minst en, muligens to, hannweimaranere fant sted under Brevigprøven 08

- Eier av den ene hunden forbrøt seg mot båndtvangsbestemmelsene

- Juridisk holdbar dokumentasjon av de påståtte forholdene forligger

- Styrets behandling av saken er i beste tilfelle amatørmessig, i verste tilfelle feig og preget av personlige motsetninger

- Begge hunder anbefales for avl av NWK, og besitter dermed i følge raseklubben verdifulle egenskaper så vel gemyttmessig, bruksmessig (jaktlig) og eksteriørt som vil bidra til fremgang for rasen

- Styret konkluderer med at siden ingen formell protest til NKK er innlevert, er alt i sin skjønneste orden, og rasen er stadig i fremgang. Stein Leidal, derimot, er slem som ringer en bekjent som startet hund og forteller om hva andre prøvedeltakere opplevde fra dennes hund og snakket om under prøven, og derfor må han refses.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har hele tiden beklaget at ingen formell protest ble sendt NKK, men jeg kan forstå at enkelte kan oppleve det som belastende å levere inn protest. Den samme forståelsen har jeg ikke for klubbens nåværende styres handlemåte. De er de fremste tillitsvalgte i weimaranerens offisielle forvaltningsorgan i Norge. Dermed påligger det dem et helt annet ansvar enn en tilfeldig prøvedeltaker. De vedgår i sitt brev på klubbens hjemmeside at hendelsene fant sted, og dokumentasjon på dette har de mottatt gjennom beretninger fra to uavhengige personer som var til stede. Likevel gjemmer de seg bak en prøvedeltaker som ikke ønsket å pådra seg oppmerksomheten en formell protest medfører! De velger den enkle utveien, å refse undertegnede for angivelig å ha fornærmet en av "deres egne" på telefon. Snakk om ènkilde-saksbehandling! Beskrivelsen av gemyttproblemer på 70-tallet lyder plutselig så hult i mine ører!

Med dette har jeg sagt mitt, både i denne saken, og når det gjelder Norsk Weimaraner Klubb.

Tilbake til arkiv

Hjem